Tekst og foto: Magne Olsen
Mange plasser har jeg bodd, men ingen er som Tvedestrand. Iallfall hva gjelder antallet kolonialbutikker.
“En sommer er over,” sang Kirsti Sparboe med klar og fin stemme for første gang i 1972. Siden er sangen blitt spilt titt og ofte. Og vi kan synge den nå også. Både her på det blide sørland og overalt ellers i kongeriket.
Høsten har gjort sitt inntog. Nå venter lengre kvelder, kaldere netter, kjørligere dager. Og snart strømmer julemusikk ut over høyttalerne i handelshusene. Julenissene er straks på vei for å ta oppstilling både utenfor og innenfor butikkene.
Julepapiret er allerede klart for julegaver. Jula er forbeholdt unger, synes jeg. Den bør ikke starte i oktober.
Den sørlandske perle
Vi er heldige som bor i bokbyen Tvedestrand. Den er en liten perle, som er nabo til trehusbyen Risør. Der hvor Risørflekken lyser opp. Vi er godt synlig både fra land og sjøen. Risør har også Urheia; et flott militæranlegg fra siste krig. Nå er dette en perle for rekreasjon, hyggelige passiar med en venn eller nabo. Eller bare å gå alene for å la tanker løpe fritt omkring i frisk høstluft.
Bare utsikten fra toppen av Urheia, er verdt en tur. Ikke rart tyskerne la sin elsk på denne beliggenheten.
Hva har vi så i Tvedestrand?
Vi har ca 6.500 innbyggere. En lang og fin innseiling, som starter ikke langt fra Møkkalasset fyr og inn en lang fjord. Så kommer vi inn i bykjernen av “bokbyen”. Rett ved bryggene har vi to plasser med servering av mat og alkohol. Levede musikk er det også mange kvelder om sommeren.
Et yrende liv for ung og gammel til langt ut i de små timer.
I juli har vi regattahelg der raske båter flyr som små raketter i Tvedestrandsfjorden. Og konserter på Furuøya. Kjente band som Di Derre, DDE og mange andre har spilt der. Da er livet yrende på Furuøya – en perle i Tvedestrandsfjorden.
Herlig å gå i byen
Om somrene myldrer det med badegjester og hytteeiere. Dem er det ikke få av. Ifølge ordfører Marianne Landaas er det omkring 1.300 fritidsboliger innenfor Tvedestrands kommune.
Det er herlig å gå i byen og høre de mange dialekter. De summer som humler rundt i våre smale gater. Vi hører alt fra østlands-, sørlands-, vestlands- og nordlandsdialekt. En dialekt man aldri kan ta feil av, er bergensk.
Byen vokser med noen tusen innbyggere hver sommer. Og ikke få penger legger turistene igjen i kassene til handelsstanden her. De pengene kommer helt sikkert godt med. Vinteren og høsten er ekstra lang i et sommerferieparadis.
Vi har også Grenstøl. Der er det allerede påbegynt utbygging av industri, og det er plass til mange flere bedrifter. Til nå har vi bilverksted, båtbutikk, bensinstasjon, lokalbank og et flott område for sjåfører i langtransport. Og det er god plass til flere forretninger.
Tvedestrand har også Ertec, som produserer vinduer, vindskjermer og annet til båter. En stor bedrift i kommunen.
Matbutikker i bøttevis
Innenfor rundt 2 kilometers omkrets har vi ikke færre enn to Rema-butikker, en Meny på Grisen storsenter, Kiwi 100 meter fra Grisen storsenter, Coop og Joker.
Alle har Norsk Tipping og tilbud på en mengde varer. Men ingen har Rikstoto-innlevering. Det tilbudet forsvant etter at Lundis la ned sin butikk for noen uker siden.
Seks butikker er slett ikke dårlig, det. Pluss at vi har Eurospar på Brokelandsheia. Den “stjeler” en del kunder fra sentrumsbutikkene. De har nemlig Rikstoto og ligger cirka 2 mil fra Tvedetsrand.
Videre har vi to bilverksteder og fem bensinstasjoner. Så her kan vi ikke klage.
En venn fra Skien spurte om jeg trivdes i Tvedestrand.
Jeg måtte si som sant er:
“Kommer en fra Bakken i Skien, trives en overalt.”
