Tekst: Stine Hasla-Løkkeberg
Torungen Design har skapt tidløse, håndlagde strikkegensere inspirert av Sørlandets kystkultur i snart 30 år.
Fra en liten, rød bod på torvet i Arendal tilbyr hun mer enn bare klær. Grunnlegger Kaja Baust tilbyr tradisjoner, historie og en bit av Sørlandet, til glede for både lokale og tilreisende kunder. Her forteller hun om sin reise som designer, kjærligheten til kystlandskapet og hvorfor kvalitet og bærekraft står i sentrum for hennes arbeid.

– Jeg har alltid vært kreativ og elsket å strikke, men veien til å bli designer var ikke planlagt. Jeg har en utdannelse som språklektor med tysk som hovedfag. Nå underviser jeg ved Tvedestrand videregående skole, sier Kaja Baust.
– I 1995 var jeg hjemme med en liten datter etter å ha flyttet tilbake til Arendal. Nærheten til kysten og havet inspirerte meg, og jeg begynte å lage design som speilet min sterke tilknytning til Sørlandet og fellesskapet langs kysten. De første årene designet jeg modeller og strikket selv på maskin. Etter hvert gikk jeg over til leieproduksjon hos norske produsenter.
– Selv om det har vært krevende, er det fantastisk å skape noe som folk virkelig setter pris på.
– Sørlandets skjærgård og kystkultur preger designene dine tydelig. Hva betyr dette landskapet for deg personlig?
– Sørlandet, kysten og havet betyr utrolig mye for meg, og det gjenspeiles i mønstrene og fargene i genserne. Jeg henter inspirasjon fra andre kystlandskap og maritime kulturer når jeg reiser, men Sørlandet vil alltid være hjertet i Torungen Design. For eksempel har flere av mine gensere en bølgebord, også kjent som meanderbord. Det er en internasjonal, men likevel personlig og gjenkjennelig detalj i mine kolleksjoner.
– Hvorfor valgte du å ha en fast bod på torget i Arendal for å selge genserne dine?
– For kundene mine på Sørlandet og hyttefolk som kommer om sommeren, er det fint å vite at de kan finne meg på et fast sted. Bodens plassering gjør også Torungen Design til en del av bybildet som turistene setter pris på. Jeg selger selvfølgelig også online og har opparbeidet meg en lojal kundebase gjennom årene. Men den lille, røde boden på torget i Arendal gir en ekstra nærhet til kundene. Noen tror faktisk at jeg sitter der og strikker hver dag, men sannheten er at jeg underviser over hundre elever i uka.

– Hva er det som tiltrekker deg ved de ulike garntypene, og hva håper du at kundene dine føler når de tar på seg en genser fra Torungen Design?
– Rauma-garn har alltid hatt et fantastisk fargespekter, og jeg har lenge brukt deres garn. Senere har jeg også samarbeidet med Dale of Norway og nå Norlender AS, som har produsert min nyeste modell, Sørlandsgenseren. Jeg håper at genserne mine gir kundene en følelse av kvalitet og tilknytning til Sørlandet. Genserne er holdbare, og mange av mine kunder kjøper dem som gaver til barn og barnebarn – noe som viser at kvalitet og historie blir satt pris på. Lokale, nasjonale og internasjonale bedrifter kjøper også gensere fordi de vil ha noe som representerer Arendal og Sørlandet.
– Har du planer om å utvide Torungen Design ut over Sørlandet?
– Jeg har vært åpen for å utvide, men det må være på mine premisser. Jeg har fått tilbud fra blant annet England, men det har ikke føltes riktig. Jeg ønsker å samarbeide med seriøse partnere som verdsetter det Torungen Design står for. Tilbakemeldingene fra kundene mine, både profesjonelle og vanlige folk, gir meg stor glede og bekreftelse. Det å kunne tilby noe bærekraftig og tidløst som varer, er noe jeg setter høyt.
– Har du en spesifikk inspirasjonskilde som alltid bringer deg tilbake til Sørlandet i designarbeidet ditt?
– Jeg henter inspirasjon fra strikketradisjonene i Norge og fra kvinnene i min familie, som har skapt vakkert håndarbeid. Kystens blåtoner, den gule mosen på svabergene, arkitekturen og husfargene i Sør-Norge påvirker også mye av mitt arbeid. Jeg får ofte høre fra kundene mine at de føler seg litt som en del av familien når de ser noen med en Torungen-genser, og det synes jeg er veldig hyggelig.
– En journalist beskrev en gang genserne mine som “å ta Devold-trøya inn i framtiden” – en kommentar som virkelig satte seg.