Da Anja Breien døde 10. mai i år, mistet norsk film en av sine aller viktigste stemmer. Nå vies en stor retrospektiv til den legendariske regissøren under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Gjennom filmer som «Jostedalsrypa», «Arven» og «Forfølgelsen» satte Breien sterke spor i norsk filmhistorie.
Men det var særlig «Hustruer» fra 1975 som gjorde henne til et ikon. Filmen ble omtalt som banebrytende i formen, og flere kritikere mente hun nærmest jobbet som en dogmeregissør lenge før Lars von Trier lanserte Dogme 95.
Breien ønsket sjelden å omtale seg selv som feministisk filmskaper, men hun traff tidsånden midt i en periode preget av abortkamp, EF-strid og store samfunnsendringer.
Hun ga plass til kvinneliv, hverdagsrealisme og mennesker som sjelden fikk hovedrollen på kino.
10.–14. juni samles filmskapere, bransjefolk og publikum i Grimstad til det som regnes som en av Norges viktigste møteplasser for kortfilm og dokumentarfilm.
Over 3000 filmer meldte seg på
Interessen for årets festival har vært enorm.
Totalt ble 3060 filmer sendt inn til årets festival, og 143 av dem er valgt ut til konkurranseprogrammene.
– Årets filmer har gitt oss en unik mulighet til å utforske et rikt og variert landskap av kortfilmer. Spennet i uttrykk, fortellinger og perspektiver imponerer oss, sier daglig leder Anita Svingen.
Festivalen deler ut Gullstolen i flere kategorier:
- beste norske kortfilm
- beste kortdokumentar
- beste internasjonale kortfilm
- beste norske musikkvideo
Vinnerne av Gullstolen for norsk kortfilm, kortdokumentar og internasjonal kortfilm kvalifiseres til Oscar-vurdering.
Cannes, Berlin og joikdrama
Bransjeprogrammet byr også i år på profilerte navn og aktuelle samtaler fra filmverdenen.
Publikum får blant annet møte Cannes-aktuelle Eivind Landsvik, Berlinale-aktuelle Dara Van Dusen og filmskaperne bak joikdramaet «Árru».
I tillegg kommer profiler som caster Yngvill Kolset Haga og scriptansvarlig Gjyljeta Berisha.
Sørlandsidyll og filmfest
Kortfilmfestivalen handler ikke bare om filmvisninger.
Festivaluka i Grimstad fylles også med:
- båtturer i skjærgården
- filmquiz
- hagefester
- ølsmaking hos Nøgne Ø
- konserter og sosiale samlinger
Dermed blir festivalen også et viktig sosialt møtested for både filmbransjen og publikum.
Fra Røros til Oscar-kvalifisering
Festivalen har en lang og spesiell historie.
Den første Kortfilmfestivalen ble arrangert på Røros i 1978 som et alternativ til den etablerte norske filmbransjen og et NRK-dominert medielandskap.
Den gang var arrangementet lite, radikalt og preget av dugnadsånd.
Siden har festivalen vokst til å bli en av de viktigste arenaene for norsk kortfilm, og i dag er den Norges eneste Oscar-kvalifiserende filmfestival.
Gjennom årene har festivalen vært en viktig springbrett for norske filmskapere, og mange regissører har fått sitt gjennombrudd nettopp i Grimstad.
Viktig møteplass for unge filmskapere
Kortfilmfestivalen har også fått en viktig rolle som talentarena for nye filmskapere.
Her møtes debutanter og etablerte regissører side om side, og festivalen fungerer både som visningsarena, møteplass og læringsmiljø.
I en tid der digital teknologi har gjort filmproduksjon mer tilgjengelig enn noen gang, har festivalen opplevd kraftig vekst de siste årene.
Likevel mener arrangørene at grunnideen er den samme som i 1978.
– Det handler fortsatt om gleden ved å dele filmopplevelser og samle filmmiljøet, heter det i festivalens historiske tilbakeblikk.