Tekst: Merete Sillesen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Beathe (58) er sjåfør. Arnt (65) er kartleser og mekaniker. Han er blind og har alltid vært det. Ekteparet fra Lillesand er ikke helt som andre bobilturister.
– Stort sett går det bra, men det hender han loser meg inn på veier som er så smale at jeg nekter å kjøre der, sier Beathe Beckstrøm Holte. Både hun og ektemannen Arnt Beckstrøm Holte ler godt.
– Vi er et godt team som samarbeider bra, er løsningsorienterte og koser oss på tur. Ellers hadde det ikke gått.
Begge er impulsive
Pensjonistens journalister møter ekteparet i Horten, like før de skal ta fergen over til Moss og kjøre videre til Sverige. Beathe er fra Finsnes og Arnt er fra Trondheim, men de bor i Lillesand.
– Vi møttes som kolleger i Blindeforbundet, og ble gode venner. Etter hvert utviklet vennskapet seg til noe mer, og vi giftet oss 17. mai 2020, midt under pandemien, sier Arnt.
Paret har tre barn hver og til sammen fem barnebarn, som de gjerne er sammen med. Men på bobilturene får ingen være med.
– Det er litt sånn egotrip, sier Arnt.
– Men vi møter gjerne familien når de er på hytter eller camper, slik at vi kan være sammen en uke eller to. Det synes vi er veldig hyggelig, legger Beathe til.
Om vinteren reiser de gjerne til sydligere strøk eller på storbyferier, men fra påske til oktober er det bobilturer som gjelder. Begge er i full jobb i Blindeforbundet, og begge er impulsive og utnytter tiden. Ofte kjører de etter været.
Arnt hadde aldri vært inni en bobil og Beathe hadde aldri kjørt en bobil. Men reiselysten var stor, og da samfunnet begynte å åpne igjen våren 2021, slo de til. Eventuelle utfordringer fikk de ta underveis.
– Jeg hadde ikke engang prøvekjørt bilen, som veier under 3,5 tonn og kan kjøres med vanlig sertifikat, sier Beathe.
Enige om arbeidsfordelingen
Selv om det var et litt impulsivt kjøp, har de ikke angret et sekund. I vinterhalvåret gleder de seg tvert imot til de kan ta bilen ut fra vinterlagringen. De er positivt overrasket over hjelpsomheten som hersker blant bobilfolket.
Paret så på flere biler, før de fant denne, som tilfredsstilte kriteriene til romslighet og komfort.
– Det var viktig at badet var stort, for jeg orket ikke tanken på å tømme do-kassetten de fleste bobiler er utstyrt med. Derfor har vi fått installert et Cinderella forbrenningstoalett, sier Beathe.
Det er selvfølgelig hun som kjører bilen, hun fyller også diesel. Men ektemannen minner henne ofte på at hun ikke må fylle bensin.
Paret har kommet frem til en arbeidsfordeling begge synes funker bra.
Arnt har ansvaret for lukking og låsing av alle utvendige luker, sikring av last i lasterommet, til- og frakobling av landstrøm, fylling av vann på tanken, sjekk av at taklukene er igjen og tømming av askeskuffen fra toalettet.
– Jeg sjekker at bilen er i god stand og sikker å kjøre, sjekker at dører og luker innvendig er lukket og sikret før kjøring, og at sikten gjennom alle vinduer er god. Det er også jeg som lager jeg mat på gassbluss, i airfryer eller grill, forteller Beathe.
Når de kommer hjem fra tur, pakker Beathe mat og alt annet ned i bager, som Arnt bærer inn. Det er han som støvsuger i bobilen, Beathe bare sjekker.
– Vi er så impulsive, at det er viktig for oss at bobilen til enhver tid står klar til ny tur, sier Arnt.
Synstolkning
Beathe beskriver omgivelsene de kjører gjennom, slik at Arnt også får ta del i opplevelsene.
Nå har han i tillegg tatt i bruk kunstig intelligens på mobilen, og forteller begeistret om beskrivelser både av stedet, himmelen, vegetasjonen og stemningen, som ChatGPT gir ham.
– Dette er et fantastisk hjelpemiddel, sier Arnt.
– Jeg synes nesten ChatGPT er bedre enn meg til å synstolke, legger Beathe til.
Det er også gjennom mobilen og google maps Arnt holder styr på reiseruten og guider sjåføren.
Tandemsykling har begge stor glede av og de hører gjerne på podkast og spiller Yatzy sammen. Arnt hører på lydbøker, Beathe strikker og leser bøker.
– Det er mange fordeler med bobil, og vi drar på både korte og lengre turer, sier Arnt.
– For meg er bobillivet enkelt. Her vet jeg hvor alt er, og kan lett orientere meg. Det kan jeg ikke på et nytt hotellrom. Beathe er en trygg og erfaren sjåfør, og foreløpig er vi begge bitt av bobil-basillen.
Beathe poengterer at det er viktig å gjøre det som er gøy. Hun håper de kan fortsette bobillivet i lang tid fremover.
