De deler sin tro og kjærlighet med rusavhengige

Tove og Jens (71) Bårdsen har sammen skapt et paradis på jord, der mange finner trøst i en ellers tøff hverdag. Men livet har langt fra vært bare idyll for det omsorgsfulle paret i Vennesla.

Det er vakkert og velstelt både ute og inne. Amy, parets sjette hund av rasen Berner Sennen, ønsker oss velkommen med noen godlynte bjeff. På småbruket finnes også hester, kaniner og høner.

– Mye er forandret siden jeg vokste opp her, som nest yngst av ni søsken. Som 17 åring dro jeg til sjøs.

– Jeg trivdes i utenriksfart, og seilte i ti år. I friperiodene bodde jeg i barndomshjemmet. Jeg opplevde mye spennende, men det ble også mye festing, og etter hvert tok alkoholen overhånd.

Tove forteller om en helt annen oppvekst. Foreldrene var trygge, fornuftige kristne, som ble bekymret da Tove i 13-14 alderen begynte å henge sammen med rusmisbrukere. Hun forteller at hun selv aldri rørte noen form for rusmidler, men at hun følte en tilknytning til de rusavhengige og ble godtatt som den hun var.

– Jeg var borte fra troen en stund, men har hatt Jesus med meg hver eneste dag siden 1980. Som kristen opplevde jeg enda sterkere at jeg hadde noe å gi dem som slet i det hardbarka miljøet. Jeg så de fine menneskene bak rusen, sier Tove.

Da Tove var 17 år, møtte hun to fulle menn da hun var ute og syklet. Den ene ville vite om hun var kristen. Da Tove bekreftet dette, sa mannen at han hadde sett det lyste av henne.

En time senere så hun at den samme mannen satt på fortauet og gråt. Hun spurte hvorfor han var så trist, og Tove glemmer aldri det tårevåte ansiktet som ble vendt opp mot henne.

– Jeg orker ikke dette livet mer, jeg er så lei og har prøvd å gjøre det slutt mange ganger, sa mannen.

– Ta imot Jesus. Han har noe godt til deg også, svarte Tove.

Så ordnet hun det slik noen med bil kjørte den berusete mannen hjem.

Det var langt fra første gang noen hadde snakket med mannen om det å bli kristen, men Toves ord var de som festet seg.

– Jeg møtte en engel i dag, sa han til moren.

Tove og Jens smiler varmt til hverandre. Den fulle mannen var nemlig Jens. Dette var i mai 1980, de to ble kjærester til jul samme år og de giftet seg året etter. De fikk tre barn og har to barnebarn. Men veien har vært kronglete, spesielt i starten.

Jens forteller at han prøvde så godt han kunne å holde seg unna alkoholen, men at han sprakk gang på gang.

– Terskelen til å bli med på møte i Pinsemenigheten var høy, og jeg var ikke edru første gang jeg troppet opp, innrømmer Jens.

– Men det å gå inn den døren er det mest fornuftige valget jeg har gjort i mitt liv. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og ble selv en kristen den kvelden.

Både menigheten og Toves foreldre ba for dem. Hun roser moren som ba datteren gi Jens et bibelvers, i stedet for å kutte ham ut, da Tove kom gråtende hjem fordi Jens hadde drukket.

– Svigerforeldrene inkluderte meg, ikke bare i menigheten, men også privat. Takket være svigerfar fikk jeg nye venner og klarte å bryte med det gamle miljøet, sier Jens.

– Dette, i tillegg til troen og Toves varme, støtte, raushet og kjærlighet, reddet meg. Jeg ble en fri mann, det var ikke lenger trangen til rus som styrte livet mitt.

Gården, der Jens vokste opp, var kjent for fest og fyll. Småbruket, som Jens og Tove sammen har bygd opp, er kjent for medmenneskelighet, omsorg, håp og tro. Ekteparet har viet sitt liv til å bidra til at rusavhengige får et bedre liv, i hvert fall et pusterom fra en slitsom hverdag.

– I år blir det 19. gang vi arrangerer julaften på låven. Mange er gjengangere, og noen nye kommer til hvert år. Vi krever ikke at gjestene må være edru, men de må være i grei nok form til at det blir hyggelig for både dem og oss, sier Tove.

Hun leser alltid juleevangeliet, og ekteparet legger aldri skjul på at de har Jesus med i alt de gjør. Jens kjører og henter julegjestene. Bedrifter og private sponser mat og gaver. Selv feirer ekteparet julaften 25. desember, med barn, svigerbarn, barnebarn og Toves mor.

– Jeg hadde tre ønsker som ung, og jeg har fått oppfylt alle tre, sier Tove og smiler takknemlig.

– Jeg fant en mann som slet, og som ville ut av det, jeg bor på landet og jeg får hjelpe andre. Og jeg vet at det er Jesus som sørger for at jeg blir velsignet med alt dette.