Selstøbuene var blant de få bygningene på Telavåg som sto igjen etter represaliene. Foto Cavernia, CC BY-SA 3.0

Da krigen tok en uventet vending – foredrag om den allierte villedningen i 1942

Hvorfor ble noen av de mest dramatiske hendelsene i Norge under andre verdenskrig aldri satt inn i en større sammenheng?

Det spørsmålet står sentralt når forfatter og jurist Hanne Sophie Greve besøker Risørhuset 18. august med foredraget «Villedet – 1942: Den allierte invasjonen som uteble».

Arrangementet gjennomføres i samarbeid med Aktive Fredsreiser og tar utgangspunkt i Greves bok om de dramatiske hendelsene i 1942 – et år som ble et vendepunkt både for norsk motstandsarbeid og for den videre utviklingen av krigen.

Et av krigens mørkeste år

1942 ble et katastrofeår for mange i Motstands-Norge.

Våren samme år ble fiskeværet Telavåg jevnet med jorden av de tyske okkupasjonsstyrkene. Innbyggerne ble tvangsevakuert, mennene sendt til konsentrasjonsleirer, og over 40 prosent av dem kom aldri hjem.

Senere fulgte Majavatn-tragedien i Trøndelag, mens Laudalorganisasjonen på Sørlandet ble knust mot slutten av året. Samtidig var Milorg hardt svekket etter arrestasjoner og flukt blant lederne.

En hemmelig strategi

Ifølge Hanne Sophie Greve var disse hendelsene ikke bare enkeltstående tragedier.

Gjennom omfattende arkivstudier i Norge og utlandet argumenterer hun for at de inngikk i en omfattende alliert villedningsoperasjon.

På denne tiden kjempet Sovjetunionen en desperat kamp mot Tyskland på Østfronten. Josef Stalin presset de vestallierte til å åpne en ny front i Vest-Europa for å lette presset på sovjeterne.

Men de allierte hadde ennå ikke militære ressurser til en invasjon.

I stedet ble svaret en omfattende villedningsstrategi – en operasjon som ifølge Greve ikke bare lurte Adolf Hitler, men også Stalin og store deler av de vestallierte styrkene.

Vil gi de norske motstandsfolkene ny anerkjennelse

Greve mener manglende kunnskap om denne strategien har ført til at innsatsen til mange norske motstandsfolk er blitt undervurdert.

Mange av dem som risikerte eller mistet livet, har i ettertid blitt omtalt som om innsatsen deres var amatørmessig eller uten større betydning.

I boken argumenterer hun for det motsatte: at norske kvinner og menn spilte en viktig rolle i en av de største allierte villedningsoperasjonene under krigen, og at innsatsen deres fortjener en langt tydeligere plass både i norsk og europeisk krigshistorie.

Foredraget gir publikum et nytt perspektiv på noen av de mest dramatiske hendelsene under okkupasjonen – og på menneskene som betalte den høyeste prisen.

Våre siste saker her:

Fra fisk til sopp: Lillesand-selskap lanserer ny friluftsapp
Etter å ha fått over 1,2 millioner nedlastinger med fiskeappen Fishbuddy satser...
Venter mer trafikk på E18 forbi Porsgrunn de neste helgene
Brevik bru på riksveg 354 stenges for nødvendig vedlikeholdsarbeid de tre neste...
600 jakthunder samles til Nordens største utstilling
Nærmere 600 jakthunder fra hele landet inntar Prestøya ved Norsk skogmuseum...
Fire har mistet livet på Agder-veiene i år – juli ble den dødeligste på ti år
Juli ble den mest dødelige sommermåneden på norske veier siden 2016. Totalt...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *